tirsdag 25. november 2008

Norsk stil skrevet av meg, Johanna :)

En av fire milliarder, takk.

En av meg, en av deg, livet jeg lever, livet du lever, individuelt, for å overleve. JEG er ett mirakel. Jeg er meg. Dette er livet.
Jorda er en klump i ett enormt univers. En bitteliten klump. Men for meg er dette alt, dette er alt og ingenting av og til. Det fins så mange, så sykt mange spørsmål. Det største og ledene spørsmålet er jo hvorfor er vi her, hvordan kom vi hit? Hvem har funnet oss opp? Er det en straff at vi er her på jorden og må være i akkurat denne kroppen og være synlig? Men jeg må si vi er flinke til å gjøre det beste ut av dette uten å få ett svar. Men jeg har en tro, og fra jord jeg kommet, og til jord skal bli, og når jeg dør og når vi dør, så håper jeg så inderlig at vi får ett svar på alt dette. Kanskje det er ett paradis, eller ett nirvana, kanskje den store hellige kommer ned en hvit trapp og setter seg ned å viser oss? Det hadde jo vært spennende.Vi er en klump i ett univers kalt jorda, verden, den store digre verden. Som ironisk nok er veldig liten. Og på denne jorden har vi fantastisk nok klart å lage oss ett merkelig lite samfunn. Når du blir født får du tildelt livet, om du er fattig eller rik, hvilken religion du har, om du er pen eller stygg, mørk eller lys og om du er smart eller dum. Og dette er de aller viktigste faktorene i livet, dette bestemmer ALT! La oss si du er fattig, kristen, stygg, mørk og dum har du ikke noen fremtid. Du vil mest sannsynlig møte livet med bare motstand, og hverdagen vil bli en ensom gang i livet. Men hvis du er det stikk motsatte har du plutselig en lys fremtid og vil gå fremtiden med mange hender å holde i. Fordi dette er sånn ting har blitt på denne bitte lille klumpen midt uti ingen steder. Sykt ikke sant? Helt fullstendig vanvittig. Vi har fått følelser, vi kan føle smerte, vi kan føle glede som en rus, vi kan føle redsel og nytelse.
Vi har penger, noen har mye, andre har lite, mange har ingen. Vi selger ting til andre sånn at vi kan kjøpe oss ting fra andre igjen. Dette er en penge sirkel. Uten denne hadde vi vært hjelpes løse, det er jo derfor vi står opp hver dag. Det er grunnen til at jeg setter meg på skolebenken hver morgen. Vi tjener penger. Kjøper oss status, sånn at vi kan vise naboen at vi, vi er rike vi. I denne klumpen i ett digert univers?
Men en ting penger ikke kan kjøpe, noe vi ikke kan selge. Jeg ser lyset jeg får en rus i meg og jeg lyser opp. Lyset er deg, lyset kalles kjærligheten! Men med kjærligheten følger sorgene, når lyset slukkes. Du føler deg tom, du føler redsel, og smerte.
Hva lever du for? Hva lever jeg for? Jeg lever for kjærligheten, jeg lever for sorgene. Hver dag er en syk overraskelse, alt kan skje! Absolutt alt i hele verden kan skje nå. Vi lever sammen i dette syke spillet. Mitt hjerte banker samtidig som ditt banker. Selv om du er rik og jeg er fattig, og du ser på meg som ett null vil fremdeles hjertet mitt banke i takt med ditt. Uansett hvor du er, vil det banke med ditt.
Dette er livet. Kjærligheten er livet. For en FANTASTISK skapning mennesket er!
Takk, tusen takk.